Grunnoppskrift

HJEMMELAGET babygrøt

For noen år siden skapte det stor debatt da fagpersoner advarte mot å gi små babyer mye rask havregrøt laget kun av havregryn og vann. Diskusjonen om kjøpt babygrøt vs hjemmelaget grøt ble polarisert, og mange foreldre satt igjen med følelsen av at ingenting var riktig😵‍💫

Et viktig perspektiv innen ernæring er at ingen mat er perfekt. Vi trenger variasjon og ulike kilder til næringsstoffer. Jern er ikke bare jern, og protein er ikke bare protein - ulike matvarer bidrar med næringsstoffer i ulike former, med både fordeler og begrensninger.

Når det gjelder grøt til baby, handler det derfor først og fremst om å legge til rette for best mulig jernopptak. Det kan innebære å bruke kjøpt, jernberiket grøt, men også å lage hjemmelaget grøt når du har tid og mulighet. Du trenger ikke velge!🤯

Skal du lage mest hjemmelaget grøt, kan det være lurt å gjøre noen grep for å gjøre jernet mest mulig tilgjengelig for kroppen! Denne oppskriften viser hvordan

⚠️ Gluten (kan unngås ved å velge glutenfri havre + boghvete)

👶🏼 Fra 6 mnd; Spe ut grøten med morsmelk, eller ferdigblandet morsmelkserstatning til du får ønsket konsistens. I begynnelsen kan det være gunstig å ha ganske tynn grøt da tykk grøt kan være litt "seigt" for en utrent munnmotorikk. (Vær oppmerksom på at morsmelken kan gjøre at grøten blir tynnere underveis i måltidet - dette påvirker ikke næringsopptaket.)

👶🏼 12+ mnd; Spe ut med litt kald melk for å kjøle ned grøten før servering, eller til du får ønsket konsistens. Evt kok opp grøten på kumelk i stedet for vann, for rundere smak.

✨ Server gjerne sammen med en C-vitaminkilde for økt jernopptak.

 ✨Du kan fint gange opp mengden så mye du ønsker og “preppe” alt det tørre i en lufttett beholder. Da får du eget “grøtpulver” som er klart til bløtlegging når som helst!

 ✨Knuste gresskarkjerner passer fint i grøten for å øke jerninnholdet, men kan også brukes som topping!

Mengde:

2-3 små porsjoner

Ingredienser

Bløtlegging (1–12 t):

  • 1 dl havregryn 
  • 1 ss sammalt rug eller spelt (eller boghvete for glutenfri grøt)
  • 1 ss malte gresskarkjerner (valgfritt)
  • 0,5 ts sitronsaft 
  • 0,5-75 dl vann - skal dekke kornet godt 

Koking:

  • 0,5 dl vann 
  • 1 ts rapsolje 
  • 0,5 ts kardemomme, ceylonkanel eller en liten klype vaniljepulver (valgfritt)

Servering:

  • Morsmelk/MME (<1 år)
  • Frukt/bær/puré rike på C-vitamin (solbær, kiwi, jordbær, appelsin, mango)
  • 0,5 most banan eller 1 ss eplemos (valgfritt, gir sødme)
  • Nøttesmør (valgfritt)

Slik gjør du

1. Bland havregryn, sammalt mel, knuste gresskarkjerner, sitronsaft og vann. Dekk til og la det stå i romtemperatur i 1-12 timer. 

2. Hell av overskuddsvann og legg den våte kornblandingen i en kjele (noe av melet du har tilsatt vil følge med vannet du heller av) 

3. Kok opp kornblandingen med nytt vann og litt olje. La det småkoke under omrøring til det blir en tykk grøt.

5. Ha litt avkjølt grøt over i en skål. 

6. Spe ut med melk ut fra aldersanbefalingene ovenfor. 

7. Tilsett gjerne litt most banan, fruktmos eller lignende for sødme - spesielt til de yngste.

8. Topp grøten med frukt/bær rike på C-vitamin.

Forfatter:

Amanda Charlotte Kleppan

Vanlige spørsmål om grøt

Den første maten babyene får bør være rik på jern. Jern fra planteriket er vanskeligere for kroppen å ta til seg, og bløtlegging sammen med syre (sitronsaft) bidrar til å gjøre jernet mer tilgjengelig for kroppen. Dette og tilsetning av c-vitamin utgjør sammen en betydelig forskjell i hvor mye jern babyen får i seg sammenlignet med en havregrøt man raskt slenger sammen. Les mer om jern her.

I likhet med bløtlegging, påvirker C-vitamin hvor mye av jernet i maten som kroppen faktisk klarer å ta til seg. Tilsetning av C-vitamin kan mangedoble prosentandelen jern kroppen kan ta til seg sammenlignet med hvis C-vitamin er fraværende. Les mer om jern her.

Kumelk og andre meieriprodukter inneholder gjerne en del kalsium. Kalsium er et mineral som i tarmen opptrer konkurrerende med jern. Det betyr at hvis man inntar mye kalsium og jern samtidig, vil de to konkurrere om de samme "plassene" for å kunne bli tatt opp i kroppen. Resultatet blir derfor stort sett et lavere opptak av jern. Les mer om jern her.