Brekning eller sette i halsen – viktigheten av å forstå forskjellen

Når du kan se forskjell på disse to situasjonene, kan du også skille mellom farlig og ufarlig. Det gir deg ro og trygghet – og barnet kan utforske maten uten å kjenne på din uro. Både du og barnet er altså tjent med det. I tillegg, når du vet når du skal agere, vet du også når du IKKE skal agere. Du skal for eksempel ikke dunke barnet på ryggen dersom det ikke er nødvendig, for da kan du skape en farlig situasjon ut av en egentlig helt ufarlig en. 

• Brekningsrefleks, brekninger, “gagging”: Brekningsrefleksen forflytter maten framover i munnen når den er for stor til å svelge. Dette er en viktig beskyttelsesmekanisme for å unngå at maten setter seg i halsen.

• Hosting: Hosting er kroppens måte å reagere på når noe er på vei til å havne i luftrøret. Babyer har gode hosterefleks­er som hjelper dem å løse problemet selv.
  
  
• Sette i vrangen/sette i halsen og luftveisstopp: Hvis en matbit setter seg fast i luftrøret, kan det føre til luftveisstopp og kvelning.

Brekninger og å sette noe i halsen er to forskjellige ting. Brekninger er en refleks som hjelper til med å forhindre at maten havner for langt bak i munnen og ned mot luftrøret. Når barnet brekker seg, kan det lage lyder og grimaser, men er som regel upåvirket etterpå. Når et barn derimot virkelig setter noe i halsen (og får luftveisstopp), blir barnet ofte stille, kan få en hvit eller blålig farge i ansiktet, vise tegn til panikk og få problemer med å puste. Dette krever rask håndtering av luftveisstoppen for å forhindre kvelning.

Brekningsrefleksen hos barn er mye mer følsom enn hos voksne og kan lettere utløses når maten kommer i kontakt med refleksens triggerpunkt. Refleksen er kroppens måte å beskytte barnet fra å svelge for store biter mens de lærer å spise.

Brekninger er vanlige når barn begynner å utforske fast føde, og er en helt normal del av prosessen når de lærer å spise. Etter hvert som barnet lærer å bearbeide maten i munnhulen, vil triggerpunktet forflytte seg lenger bak i munnen, og brekningene blir færre. Brekningens effekt er at maten flyttes fremover i munnen, slik at barnet kan starte tyggeprosessen på nytt eller spytte ut maten.

 «Når barnet ditt brekker seg, bearbeider det med maten. Det er en god ting. Prøv å rose barnet når det brekker seg og å se på det som noe positivt.»

Det er viktig å huske på at brekninger er en normal del av barnets utvikling. Derfor er det lurt å la barnet løse situasjonen selv, så lenge det kan lage lyd og virker upåvirket. Du skal ikke dunke i ryggen eller stikke fingrene inn i barnets munn hvis barnet brekker seg eller hoster. Dette kan føre til flere negative utfall enn positive.

Å selv være rolig og trygg skaper en god atmosfære rundt måltidet, som igjen kan bidra til å redusere risikoen for at barnet blir redd eller engstelig for å prøve ny mat og nye konsistenser.

Det er foreløpig for lite forskningsgrunnlag rundt plukkemat til å trekke konklusjoner, men en veldig interessant studie om BLW og plukkemat viste at barn som spiste etter BLW-metoden hadde flere brekninger ved 6 måneders alder, men færre ved 8–9 måneder. De utviklet tidlig mer kontroll og koordinasjon når det gjaldt å bearbeide maten i munnen. 

Dette kan være en indikasjon på at babyer som får mulighet til å bryne seg på biter av mat tidlig i matreisen, utvikler oralmotoriske ferdigheter raskere enn de som mates med puré på skje.

Det kan være lett å tro at det er enklere å sette noe i halsen med plukkemat enn med puré og most mat. Men faktum er at de studiene som er gjort på dette ikke viser noen høyere risiko ved BLW og plukkemat.

Selvfølgelig handler det om å servere trygg mat, som er tilpasset barnets alder og motoriske ferdigheter, men generelt sett er ikke risikoen større.

Vel, som regel ikke. Babyer har ennå ikke lært hva som er en passe stor bit, og de har heller ikke den motoriske ferdigheten til å bite av akkurat passe store biter. Noen barn liker også mat så godt at de tar mye i munnen av den grunn.

Som forelder kan det føles skummelt å observere at babyen har munnen stappfull av mat. Mange er redde for at babyen skal sette maten i halsen, men sannheten er at store biter ikke automatisk betyr at babyen setter det i halsen.

• Store biter trigger lettere tyggerefleksene i munnen. Med litt tålmodighet lærer barnet seg som regel å tygge matbiten.

• Dersom biten blir for vanskelig å håndtere for babyen, vil den sannsynligvis komme ut igjen - enten ved at de spytter ut eller brekker den frem.

• Svelgerefleksen kan også trigges, noe som gjør at babyen i enkelte tilfeller kan svelge biten selv om den ikke er godt tygd. Det er ikke farlig i seg selv!

• Husk at vi har to åpninger i halsen; et luftrør og et spiserør. Bare fordi barnet jobber med en stor bit, betyr det ikke at den havner i feil rør. Det skal mye til før en bit faktisk setter seg i vrangen. Når barnet svelger, vil åpningen til luftrøret normalt sett blokkeres. 

Hvis barnet biter av en matbit som du ser blir vanskelig å håndtere, er det beste å sitte nær barnet, stikke ut din egen tunge og holde hånden som en skål under barnets munn. Dette oppmuntrer barnet til å spytte maten ut igjen. Bevar roen selv og prøv å oppmuntre barnet til å spytte selv. Unngå å stikke fingrene inn i barnets munn, da dette kan forverre situasjonen.

Sikkerhet handler selvfølgelig også om matens konsistens – den skal være myk nok til at babyen kan mose den med tungen. Hvis bitene er for harde, kan både små og store biter være risikable.

Å lære seg forskjellen mellom brekninger og å faktisk sette noe i halsen er utrolig viktig for å skape et trygt og avslappet måltidsmiljø for barnet ditt. Med kunnskap og ro kan du hjelpe barnet til å utforske maten på en trygg måte og samtidig fremme utvikling og selvstendighet.

•  Hold øye med barnet
  Hold alltid barnet under oppsyn ved måltidene, slik at du raskt kan handle ved behov. Mat nytes uansett best når man spiser sammen!

•  Unngå mat som har høy kvelningsrisiko
  Ikke gi barnet mat som kan utgjøre stor risiko for å sette seg fast, for eksempel runde og harde biter - begge er vanskelig å knuse med tungen.

•  Skap et avslappet miljø
  Sitt sammen med barnet når de spiser, og unngå å gi barnet mat mens de er i bevegelse. Risikoen for kvelning øker betydelig dersom barn spiser og beveger seg samtidig.

• Lær deg HLR for barn
  Å ha kunnskap om hva du skal gjøre dersom noe faktisk setter seg fast i barnets luftrør, er viktig for at du skal kunne handle både riktig og raskt i en eventuell nødsituasjon. Grunnleggende HLR (hjerte-lungeredning) for barn er veldig lurt å kunne, og kan gi deg en større ro rundt spisesituasjonen.