Det finnes mange råd om barnemat der ute, og én av mine hjertesaker er at du som småbarnsforelder skal kunne senke skuldrene litt, og kanskje også forstå litt mer av bakgrunnen for de ulike rådene.
Hva sier dagens anbefalinger?
Helsenorge har en informasjonsside om den første maten, skrevet av Helsedirektoratet. Der står det bl.a. følgende:
“Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Konsistensen tilpasses barnets alder og utvikling. Målet er at barnet skal lære seg å spise selv og få et godt forhold til mat og måltider. (...) Grønnsaker kan gis rå, kokt eller finraspet. Gi myke matbiter. Unngå små og harde biter som kan sette seg fast i luftveiene. La barnet bruke alle sansene i måltidet.”
Dette synes jeg er en fin oppsummering, og er også det vi i Knatteplock forsøker å inspirere til. Variasjon av mat med ulik smak og konsistens, samt at barnet skal få lov til å bruke alle sansene! Dette støttes også opp av europeiske ernæringseksperter, som påpeker at barn som eksponeres for et bredt spekter av smaker og konsistenser i tidlig fase av introduksjonen, reduserer risikoen for vedvarende kresenhet.
Konsistens
Kulturmessig tror jeg likevel flere tolker “Konsistensen tilpasses barnets alder og utvikling” som at man må gå stegvis oppover fra nesten flytende, til stadig mer tyggemotstand. Jeg vil argumentere for at dette ikke er eneste måten å tilpasse konsistens på:
Barn lærer å tygge ved å få erfaring med mat som krever tygging. Tyggerefleksen trigges ikke av seg selv, men ved at barnets kjeve og gommer møter motstand. Barn kan faktisk helt fint tygge myk mat med sine harde gommer!
Hvis eksponering for biter utsettes for lenge, kan det faktisk gjøre det vanskeligere for barnet å venne seg til senere. Ved en stegvis introduksjon krever det dermed at du som forelder må være veldig “på” for å rekke å introdusere biter tidlig nok.
Hva er vanlig?
- Mating med skje
Dette er nok den vanligste starten i vår kultur: glatt mos, grøt eller puré på skje. Mat på skje gir en trygg konsistens som er lett å svelge, og barnet får gradvis øve seg på å bevege mat i munnen. Dersom barnet i tillegg får lov til å holde skjeen selv (f.eks. en myk skje eller Pre Spoon), stimuleres munnmotorikken, uten økt kvelningsrisiko og barnet får mulighet til å øve på å spise selv tidlig.
Baby-Led Weaning (BLW)
Her styrer barnet alt selv, uten mating med skje eller hjelp fra voksne. Maten serveres i biter og staver som barnet kan gripe og utforske. Forskning viser at BLW kan fremme selvstendighet og variasjon i kostholdet, men Helsedirektoratet anbefaler å være ekstra oppmerksom på totalt jerninntak og korrekt tilpasning av konsistens.-
Plukkemat
Plukkemat er ikke en metode, men en serveringsform: mat tilberedt i passelig store biter, som barnet kan spise selv. Selve konseptet; at barnet skal kunne spise en del av maten selv, ligner veldig på BLW, men plukkematen kommer uten føringer på at dette er eneste måten barnet skal serveres mat. Man kan derfor fint kombinere dette med mating på skje, i motsetning til ved BLW.
Hva er riktig?
Det finnes ingen fasit! Helsedirektoratet, EFSA og WHO understreker alle at fast føde skal introduseres på en trygg og gradvis måte, og at variasjon i smak og konsistens er nøkkelen til sunne matvaner videre. De legger likevel lite føringer på nøyaktig hvordan det skal se ut.
Derfor vil jeg trekke frem fordeler ved en kombinasjon av metodene:
Plukkemat eller BLW-inspirert mat for å stimulere munnmotorikk og selvstendig spising, men også for å gi barnet en større variasjon av konsistens og utseende. Dette kan gi barnet masse utforskeglede og mestring på veien.
Most mat og grøt på skje for å gi barnet en konsistens de enkelt mestrer. Dette gjør at volumet gjerne blir noe høyere, og du kan derfor legge litt ekstra fokus på f.eks. jerninnholdet i denne maten.
Ved å kombinere disse, får barnet både trygghet og utfordring på én gang. De får erfaring med ulike smaker og ulike konsistenser, noe som legger grunnlaget for gode matvaner og masse matglede videre i livet! Jeg håper også du som forelder vil kunne kjenne på en viss frihet i å gjøre litt av hver, da det kanskje reduserer presset på å gjøre en gitt metodene helt "korrekt".
Målet er ikke kun å gi næring, men å skape gode måltidsopplevelser og et grunnlag for sunne matvaner!
Tips til oppskrifter
\\ Amanda Charlotte Kleppan,
Klinisk ernæringsfysiolog
Relaterte blogginnlegg
Kilder
📖 Helsenorge. (2024). Fast føde til babyen. https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode-til-babyen/
📖Fewtrell, M., et al. (2017). Complementary feeding: A position paper by the ESPGHAN Committee on Nutrition. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition, 64(1), 119–132. https://doi.org/10.1097/MPG.0000000000001454
📖Coulthard, H., Harris, G., & Emmett, P. (2009). Delayed introduction of lumpy foods to children during the complementary feeding period affects child’s food acceptance and feeding at 7 years of age. Maternal & Child Nutrition, 5(1), 75–85. https://doi.org/10.1111/j.1740-8709.2008.00153.x
📖 EFSA. (2019). Scientific opinion on the appropriate age for introduction of complementary feeding. EFSA Journal, 17(9), 5780. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2019.5780
📖Brown, A. (2017). No difference in self-reported frequency of choking between infants introduced to solid foods using a baby-led weaning or traditional spoon-feeding approach. Journal of Human Nutrition and Dietetics, 30(5), 615–624. https://doi.org/10.1111/jhn.12455
📖 WHO. (2021). Infant and young child feeding. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/infant-and-young-child-feeding