Fast føde - når bør man begynne?

Hvor tidlig kan man begynne med mat til de små? Er det noen grunn til å vente så lenge som mulig? Hva betyr det at barnet skal være "modent"?

Det finnes mange spørsmål der ute om når man skal begynne introduksjonen av fast føde til babyer. Det finnes sjeldent fasitsvar på disse spørsmålene, men her får du en oppsummering av anbefalingene som eksisterer i dag og litt av bakgrunnen til hvorfor de er sånn.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at barn som ammes, får kun morsmelk de første seks månedene (gitt at barnet vokser som normalt). Dette kalles fullamming og innebærer at barnet ikke skal ha noe annet – verken vann, smaksprøver eller annen mat. Man har observert at barn som fullammes hele denne perioden blant annet er bedre beskyttet mot mage- og tarminfeksjoner. For barn som ernæres helt eller i stor grad på morsmelkserstatning (MME), kan det derimot være lurt å introdusere fast føde allerede fra fire måneders alder. Grunnen til dette er først og fremst: SMAK!

Morsmelk er et unikt produkt fra kvinnekroppen og gir barnet nesten alt det trenger for å vokse og utvikle seg i starten av livet. Sammensetningen endrer seg både med barnets alder, tidspunkt på døgnet og til og med underveis i selve ammingen. Ikke nok med det – morsmelkens smak påvirkes også av hva mor spiser. Barn som ammes, blir derfor tidlig eksponert for mange ulike smaker på en naturlig og mild måte, dersom mor spiser variert.

Morsmelkserstatning (MME) er utviklet for å tilsvare morsmelken når det gjelder næringsstoffer, men smaken er den samme hele tiden. Barn som får all eller mesteparten av ernæringen sin fra MME, får derfor ikke samme variasjon i smaksopplevelser. Nettopp derfor kan det være gunstig å starte med små smaksprøver allerede rundt 4 måneders alder. 

Det betyr ikke at barnet skal spise hele måltider eller bli mett på fast føde med det første. I denne alderen handler det først og fremst om å trene smaksløkene og la barnet oppleve nye smaker i små mengder.

Vi er avhengige av at barnet klarer å bearbeide maten vi gir dem, og dette er det vi ser etter når vi snakker om modenhetstegn. At et barn er modent for fast føde betyr vanligvis at barnet:

Stabilitet: Kan sitte oppreist en stund med minimalt støtte (for eksempel med en liten pute i stolen eller en hånd som støtter). Holde overkroppen relativt stabil selv ved bevegelse av armer og hode. 

Hodekontroll: Har god og stabil hodekontroll over tid.

Gripe etter mat og forsøke å føre mot munnen.

Redusert tungerefleks: Skyver ikke all mat automatisk ut av munn, men kan bearbeide deler av maten i munnen.

Interesse: Viser interesse for mat*

* Interesse for mat er ikke alene et tegn på modenhet. Barn har en naturlig nysgjerrighet, særlig for ting du gjør, og det er helt normalt at de følger nøye med på deg og maten din når du spiser. Når interessen for mat opptrer sammen med flere av de andre modenhetstegnene, kan det være et signal om at barnet begynner å bli klart for fast føde.

Disse modenhetstegnene vil de fleste barn ha når de er rundt 6 måneder gamle. Det vil si at dersom barnet unntaksvis har behov for større mengder fast føde før den tid, kan det være de enda ikke “oppfyller” alle disse. Det finnes lite sikre svar på akkurat hvilke tilpasninger man gjør i de tilfellene, men det viktigste er å forsøke å redusere risikoen for at barnet setter mat i vrangen. Forsøk derfor å ha barnet i mest mulig oppreist stilling. Dette kan f.eks. være ved å ha barnet sittende på fanget mens du holder kropp og hode stabilt. Unngå tilbakelent stilling som i vippestol eller babysetet på Tripp Trapp. I tillegg vil også myke, tyktflytende konsistenser, slik som grønnsaksmos, pureer og tynn grøt, være nyttige i denne fasen, frem til barnet selv har bedre stabilitet og hodekontroll. 

📖 Helsedirektoratet. Å starte med fast føde til barnet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 16. juni 2022 [hentet tirsdag 16. september 2025]. Tilgjengelig fra:  https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode-til-babyen/

📖 Fewtrell, M., Bronsky, J., Campoy, C., Domellöf, M., Embleton, N., Fidler Mis, N., Hojsak, I., Hulst, J. M., Indrio, F., Lapillonne, A., & Molgaard, C. (2017). Complementary Feeding: A Position Paper by the European Society for Paediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition (ESPGHAN) Committee on Nutrition. Journal of pediatric gastroenterology and nutrition, 64(1), 119–132.  https://doi.org/10.1097/MPG.0000000000001454 

📖 Hausner, H., Nicklaus, S., Issanchou, S., Mølgaard, C., & Møller, P. (2010). Breastfeeding facilitates acceptance of a novel dietary flavour compound. Clinical nutrition (Edinburgh, Scotland), 29(1), 141–148.  https://doi.org/10.1016/j.clnu.2009.11.007 

📖 Carruth, B. R., Ziegler, P. J., Gordon, A., & Barr, S. I. (2004). Prevalence of picky eaters among infants and toddlers and their caregivers' decisions about offering a new food. Journal of the American Dietetic Association, 104(1 Suppl 1), s57–s64. https://doi.org/10.1016/j.jada.2003.10.024

📖 Helsedirektoratet. Starte med fast føde. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert søndag 1. januar 2023 [hentet onsdag 17. september 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/alt-om-spedbarnsmat/fast-fode/starte-med-fast-fode/

📖 Liotto, N., Cresi, F., Beghetti, I., Roggero, P., Menis, C., Corvaglia, L., Mosca, F., Aceti, A., & On Behalf Of The Study Group On Neonatal Nutrition And Gastroenterology-Italian Society Of Neonatology (2020). Complementary Feeding in Preterm Infants: A Systematic Review. Nutrients, 12(6), 1843. https://doi.org/10.3390/nu12061843