Å begynne med fast føde kan føles overveldende, og rådene der ute er mange. Når begynner man med smaksprøver? Må man gjøre noe annerledes hvis barnet får morsmelkserstatning enn om de fullammes? Hvorfor virker det som om mitt barn ikke liker noe som helst? Den første perioden bør preges av oppdagelsesglede og god stemning.
Barnet skal få oppdage en helt ny verden av smaker i sitt tempo, og derfor ønsker vi hjelpe deg som forelder til å fasilitere for nettopp dette!
Smakssansen
Når barnet begynner å utforske fast føde, er det fint å huske på at vi mennesker kan kjenne igjen fem grunnsmaker: søtt, surt, salt, bittert og umami. Barn som blir eksponert gjentatte ganger for en smak, har betydelig større sannsynlighet for å akseptere og like den over tid. Mye tyder også på at babyer i visse perioder er mer mottakelige for nye smaker enn i andre perioder. Dette kalles ofte for “smaksvinduer”, og én av de viktigste vinduene antas å være i alderen 4-9 måneder.
Spedbarn viser en tydelig preferanse for søt smak allerede fra fødsel, og både morsmelk og morsmelkserstatning smaker søtt, hvilket igjen kan forsterke denne preferansen. Når vi introduserer nye matvarer, er det derfor lurt å legge litt ekstra vekt på de andre smakene. Surt og bittert finner vi i mange grønnsaker, bær og frukter. Dersom barnet får erfaring med disse smakene tidlig, øker derfor sjansen for at de senere liker og aksepterer den typen mat. Forskning viser at det ofte tar 8-20 eksponeringer før et barn utvikler aksept for en ny matvare. Derfor må vi prøve igjen og igjen!
"Liker ikke"
Mange av de reaksjonene vi oppfatter som tegn på at barnet ikke liker maten – for eksempel at barnet lager grimaser, brekker seg lett, spytter ut eller kaster maten – kan faktisk ha helt andre forklaringer. Det kan f.eks. være uttrykk for at smaken rett og slett er uvant, eller at de motoriske ferdighetene for å håndtere maten i munnen ikke er helt utviklet ennå. Det er derfor viktig å vite at slike reaksjoner ikke nødvendigvis betyr at barnet misliker maten. Tålmodighet, gjentatte forsøk og en positiv atmosfære rundt måltidene er nøkler for at barnet gradvis lærer seg å like flere smaker.
Når begynner man?
Les vårt innlegg om når det er tid for introduksjon av fast føde her. Helsedirektoratet anbefaler fullamming de første seks månedene. Gjennom morsmelken får barnet smaksvariasjon. Barn som får morsmelkserstatning får ikke denne smaksvariasjonen, og det kan derfor være aktuelt å starte med små smaksprøver allerede fra fire måneder.
Hvordan begynner man?
Dersom barnet ditt i hovedsak får morsmelkserstatning, kan du allerede fra 4 måneders alder begynne å introdusere små smaksprøver. I Sverige kalles dette “smakssensasjoner” , som jeg synes er et veldig godt ord. Det er med andre ord ikke et måltid, ikke en porsjon, men bare en liten opplevelse av en ny smak.
Perfekt for en rolig oppstart, er både en Pre-spoon/nybegynnerskje og matsmokk!
Pre-spoon: Med en pre-spoon kan du enkelt dyppe skjeen i din mat, eller i noe du tenker at barnet skal få smake på. Maten fester seg til skjeen og barnet kan selv forsøke å føre den til munnen og sutte på den.
Matsmokk: Denne er genial til å eksponere barnet for matvarer det ellers kan være litt utfordrende å gi f.eks; små bær, fastere konsistenser og glatte matvarer. Den er utviklet for at barnet skal få godt grep i tidlig alder.
Begge er utviklet for at barnet skal kunne holde og styre selv, som dermed også gir barnet motorisk treningen av øye-hånd-koordinasjonen.
Etter hvert som barnet viser økt modenhet og tydelige signaler om at det ønsker mer mat, kan mengden gradvis økes. La barnets signaler styre mengdeøkningen, ikke dine egne forventninger om mengde. Mange barn er ofte ikke motorisk klare for å håndtere større mengder fast føde før de nærmer seg 6 måneders alder.
Oppstart ved 6 måneders alder
Når barnet begynner med fast føde ved 6 måneders alder, kan det være fint å først begynne smått med smaksprøver, slik som beskrevet over for 4 måneder. Det vil trolig være naturlig å øke til porsjoner med mat litt raskere enn man gjør ved 4 mnd, men også her er det viktig å følge barnet signaler. Ikke vær for opptatt av "porsjonsstørrelser" men ha fokus på å la barnet få utforske og oppdage.
Hva med konsistens?
I Knatteplock jobber vi aktivt for at den første introduksjonen av måltider ikke kun skal inneholde smaksvariasjon, men også variasjon av konsistenser og næringsstoffer. Hvordan og hvorfor du trygt kan servere mat med ulik konsistens til de aller minste, kan du lese mer om her.
\\ Amanda Charlotte Kleppan,
Klinisk ernæringsfysiolog
Relaterte blogginnlegg
Kilder
📖 Hausner, H., Nicklaus, S., Issanchou, S., Mølgaard, C., & Møller, P. (2010). Breastfeeding facilitates acceptance of a novel dietary flavour compound. Clinical nutrition (Edinburgh, Scotland), 29(1), 141–148. https://doi.org/10.1016/j.clnu.2009.11.007
📖 Carruth, B. R., Ziegler, P. J., Gordon, A., & Barr, S. I. (2004). Prevalence of picky eaters among infants and toddlers and their caregivers' decisions about offering a new food. Journal of the American Dietetic Association, 104(1 Suppl 1), s57–s64. https://doi.org/10.1016/j.jada.2003.10.024
📖 Borowitz S. M. (2021). First Bites-Why, When, and What Solid Foods to Feed Infants. Frontiers in pediatrics, 9, 654171. https://doi.org/10.3389/fped.2021.654171
📖 Mennella, J. A., & Bobowski, N. K. (2015). The sweetness and bitterness of childhood: Insights from basic research on taste preferences. Physiology & behavior, 152(Pt B), 502–507. https://doi.org/10.1016/j.physbeh.2015.05.015
📖 Helsedirektoratet. Å starte med fast føde til barnet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 16. juni 2022 [hentet tirsdag 9. september 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode-til-babyen/
📖 Fewtrell, M., Bronsky, J., Campoy, C., Domellöf, M., Embleton, N., Fidler Mis, N., Hojsak, I., Hulst, J. M., Indrio, F., Lapillonne, A., & Molgaard, C. (2017). Complementary Feeding: A Position Paper by the European Society for Paediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition (ESPGHAN) Committee on Nutrition. Journal of pediatric gastroenterology and nutrition, 64(1), 119–132. https://doi.org/10.1097/MPG.0000000000001454